Klimaendringer i fokus: COP30 starter i Brasil – Et kritisk øyeblikk!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Global oppvarming når nye rekorder. COP30 i Brasil undersøker utslipp og deres globale påvirkning ved 1,5°C.

Die Klimaerwärmung erreicht neue Rekorde. COP30 in Brasilien untersucht Emissionen und deren globale Auswirkungen auf 1,5 °C.
Global oppvarming når nye rekorder. COP30 i Brasil undersøker utslipp og deres globale påvirkning ved 1,5°C.

Klimaendringer i fokus: COP30 starter i Brasil – Et kritisk øyeblikk!

Hvis du tar en titt på den nåværende utviklingen innen klimabeskyttelse, blir det raskt klart: tid er avgjørende! Deutschlandfunk rapporterer at klimagassutslippene har nådd en bekymringsfull rekord på 53,2 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2024. Dette viser nok en gang at effektive tiltak er påtrengende.

Det kommende globale klimatoppmøtet COP30, som starter 10. november i Belém, Brasil, har satt det ambisiøse målet om å redusere CO2-utslippene for å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader Celsius. Dette vil imidlertid være en vanskelig oppgave fordi, ifølge FNs miljøprogram (UNEP), er jorden allerede satt til et oppvarmingsnivå på 2,8 grader celsius ved slutten av århundret. Dette er mer enn alarmerende!

Utslipp på et øyeblikk

I 2024 var gjennomsnittlig global oppvarming allerede pluss 1,55 grader Celsius sammenlignet med førindustriell tid. Statista påpeker at de største utslippene, nemlig Kina, USA, India og EU, til sammen er ansvarlige for over 50 % av de globale klimagassutslippene. Kina alene produserte brorparten av utslippene i 2024 med 15,5 milliarder tonn CO2-ekvivalenter, etterfulgt av USA og India.

For Tyskland er situasjonen noe mer kompleks. Til tross for en reduksjon i utslippsrelaterte verdier på rundt 48 % siden 1990, er Tyskland fortsatt den største utslippskilden i EU. I 2024 var det 649 millioner tonn CO2-EQ, som tilsvarer 1,27 % av de globale utslippene. Den tyske klimabeskyttelseslovens mål på 682 millioner tonn var derfor litt under målet, men målet for 2030 er 438 millioner tonn.

Globale ulikheter i utslipp

Et annet interessant poeng er utslippene per innbygger, som iht Energi og ledelse i 2021 var det rundt 4,7 tonn CO2 på verdensbasis. Den store forskjellen kan sees i de respektive regionene: en amerikaner slipper ut like mye CO2-EQ på ett år som en innbygger i DR Kongo på 30 år. Mens India er lavest av de store utslippene med utslipp per innbygger på nesten tre tonn CO2-EQ per år, kommer Palau på topp med nesten 67 tonn CO2-EQ per år.

Det som er spesielt skremmende er at de rikeste 10 % av verdens befolkning forårsaker nesten 50 % av globale CO2-utslipp. I Tyskland slapp den rikeste 1% av befolkningen ut 108,7 tonn CO2-EQ i 2019 alene – nesten 16 ganger mer enn den fattigere halvdelen. Denne ulikheten i utslipp har økt kraftig siden 1980 og viser at det ikke er befolkningsvekst, men vår livsstil som er avgjørende.

Løsningen på klimakrisen kan ikke kobles fra spørsmål om økonomisk makt. Spørsmålet her er hvordan vi kan løse disse problemene. Fokus på utslippsreduksjon og ansvarlig forvaltning av ressurser er nødvendig for å garantere en fremtid verdt å leve.

Så vi står overfor utfordringen med å ta rettidige tiltak for å beskytte planeten vår. Hver og en av oss kan gjøre en forskjell. Vi må handle sammen for fremtidige generasjoner før det er for sent!