Klimarevolusjonen: ICJ erklærer stater som lovlige klimavoktere!

Klimarevolusjonen: ICJ erklærer stater som lovlige klimavoktere!

De siste månedenes klimapolitiske beslutninger levner ingen tvil om at presset på regjeringer verden over øker. Den 23. juli 2025 fant Den internasjonale domstolen (ICJ) i en banebrytende uttalelse at stater har en forpliktelse til å ta aktive tiltak mot klimaendringer. Denne avgjørelsen følger en omfattende kampanje fra stillehavsøyland, ledet av Vanuatu, og ble initiert av FNs generalforsamlingsresolusjon 77/276 av mars 2023. Over 100 land og organisasjoner deltok, noe som gjorde dette uttrykket til det mest omfattende av sitt slag til dags dato, som taylorwessing.com rapporter.

Alle de 15 dommerne i ICJ var enige om sine hovedpunkter: Kampen mot klimaendringer er ikke bare en politisk anbefaling, men en juridisk forpliktelse i folkeretten. I tillegg til de tre velkjente klimaavtalene – UNFCCC, Kyoto-protokollen og Parisavtalen – utgjør også andre internasjonale lover det juridiske rammeverket som forplikter stater til å forhindre betydelig miljøskade.

Forpliktelser og rettigheter

Et av hovedfunnene i ICJs mening er anerkjennelsen av en ny menneskerettighet: retten til et rent og sunt miljø. Denne retten er ikke bare avgjørende for andre menneskerettigheter, men fremhever også Parisavtalens 1,5 graders mål som et hovedmål. Videre må statene bruke en streng standard for omsorg i sine klimatiltak, og ta hensyn til deres egne evner og ansvar.

Det faktum at utfordringen ikke er lett bekreftes også av kjennelsene fra nasjonale domstoler i Europa, som for eksempel den nederlandske høyesterett, som krevde en 25 % reduksjon i utslipp innen 2020, eller den belgiske domstolen, som beordret en reduksjon på 55 % innen 2030. Disse trendene viser at ICJ støtter en bred bevegelse for å styrke klimaforpliktelser og bedriftsansvar.

Humanitære utfordringer på Gazastripen

Som om de klimatiske utfordringene ikke var nok, tok ICJ nylig også en avgjørelse i en annen sensitiv kontekst. Han bemerket at Israel, som okkupasjonsmakt, er forpliktet til å dekke de grunnleggende behovene til sivilbefolkningen på Gazastripen. Dette betyr at humanitær bistand, spesielt gjennom UNRWA, må støttes. Til tross for de gjentatte anklagene mot enkelte ansatte, har ikke Israel bevist at de er knyttet til terrororganisasjonen Hamas, ifølge ICJ-uttalelser, som rapportert av aljazeera.com.

ICJs vurdering om at sult ikke bør brukes som krigføringsmetode står i sentrum for den aktuelle politiske diskusjonen. Mens Israel bruker humanitær bistand som et pressmiddel mot Hamas, oppfattes situasjonen på Gazastripen av det internasjonale samfunnet som en humanitær katastrofe. Dette illustrerer kompleksiteten i situasjonen, som ikke bare har klimatiske, men også svært aktuelle geopolitiske dimensjoner.

Oppsummert påvirker ICJs nåværende beslutninger både klimapolitikk og humanitære prinsipper. Statens økende forpliktelse på klimabeskyttelsesområdet kan også få vidtrekkende konsekvenser for bruk av fossilt brensel og samfunnsansvar. I en tid hvor globale utfordringer henger tett sammen, er det vesentlig at vi som fellesskap finner løsninger som fokuserer på både mennesker og natur.