Hvorfor Palestina er så viktig og at verden ikke kan lukke det blinde øyet

Lokalisert i sentrum av Midtøsten, fungerer Palestina som et lite iøynefallende, men likevel uunnværlig knutepunkt for globale forbindelser. Dens geostrategiske posisjon gjør den til en nøkkelfaktor for å kontrollere ressurser og infrastruktur som utgjør ryggraden i den moderne globale økonomien. Plassert mellom Asia, Afrika og Europa, ligger dette området i skjæringspunktet mellom handelsruter, energikorridorer og digitale nettverk, hvis betydning strekker seg langt utover regionale grenser.

La oss starte med energiressurser: Palestinas nærhet til verdens rikeste oljeforekomster og gasseksportruter gjør det til et strategisk hotspot. Selv om området i seg selv ikke har noen betydelige reserver, grenser det til land og ruter som bestemmer den globale energistrømmen. Rørledninger og skipsruter som går gjennom Midtøsten er ofte bare noen få hundre kilometer unna. Ustabilitet i denne regionen kan umiddelbart forstyrre forsyningskjeder og drive opp globale oljepriser, noe som vil merkes rett ved pumpene. Kontroll over denne sonen betyr innflytelse på stabiliteten i globale energimarkeder.

På et annet nivå spiller regionen en sentral rolle i datatrafikken. Sjøkabler som fører internettrafikk mellom Europa, Asia og Afrika går langs kysten av det østlige Middelhavet. Disse digitale livslinjene bærer mye av verdens data – fra finansielle transaksjoner til daglig kommunikasjon. Palestinas nærhet til disse kablene og tilhørende landingspunkter gjør det til et potensielt sjekkpunkt. Forstyrrelser eller målrettede intervensjoner kan ha en alvorlig innvirkning på den globale informasjonsflyten og påvirke både bedrifter og privatpersoner over hele verden.

I tillegg kommer handelsrutene som har gått gjennom Midtøsten i århundrer og som nå får ny betydning i moderne økonomiske korridorer. Prosjekter som China's Belt and Road Initiative (BRI), som har investert over en billion dollar i infrastruktur over hele verden siden 2013, og India-Midt-Øst-Europa Economic Corridor (IMEC), som har blitt presset frem siden G20-toppmøtet i 2023, illustrerer den strategiske situasjonen. Begge initiativene tar sikte på å koble Asia med Europa over hele Midtøsten – gjennom jernbaner, datakabler og rørledninger. IMEC, støttet av land som India, Saudi-Arabia og USA, er også ment å motvirke Kinas innflytelse i regionen, som beskrevet i en analyse fra Carnegie Endowment for International Peace ( Carnegie-begavelse ). Selv om Palestina ikke er direkte på disse korridorene, påvirker dets posisjon betydelig sikkerheten og stabiliteten til omkringliggende ruter.

Regionens historiske betydning som en del av den gamle silkeveien understreker dens rolle som et bindeledd mellom kontinenter. I dag omdefineres denne statusen av moderne infrastrukturprosjekter, men politiske spenninger gjør implementeringen vanskelig. Konflikter som den mellom Israel og Iran eller den nylige utviklingen i Hamas-Israel-krigen siden oktober 2023 har ført til stopp i forhandlinger om prosjekter som IMEC. Slike ustabiliteter i og rundt Palestina påvirker direkte levedyktigheten til globale handelsnettverk, ettersom investorer og stater er avhengige av sikkerhet for å fremme prosjekter på flere milliarder dollar.

Et annet aspekt er den geopolitiske konkurransen som disse korridorene øker. Mens Kina allerede er aktiv i 155 land med BRI og har blitt den største utenlandske investoren i Midtøsten siden 2016, prøver IMEC, støttet av vestlige makter, å skape en motvekt. Denne rivaliseringen mellom stormakter som USA og Kina foregår på Midtøstens jord – og Palestina er i sentrum av spenningen. Alle som får innflytelse her kan ikke bare styre regional dynamikk, men også være med på å forme globale maktforhold.

Kompleksiteten til disse prosjektene økes ytterligere av det store antallet aktører som er involvert og deres ulike interesser. Mens land som Egypt og Tyrkia er ekskludert fra enkelte korridorer, utgjør grensetvister og suverenitetsspørsmål ytterligere hindringer. Palestinas strategiske plassering gjør det til en potensiell forstyrrer eller formidler i disse spenningene, avhengig av hvem som har kontroll. Regionen forblir derfor et sjakkbrett der globale interesser kolliderer.

En av de viktigste livslinjene i den globale økonomien slynger seg gjennom Egypt, kun et steinkast fra Palestina: Suez-kanalen. Denne menneskeskapte vannveien, som forbinder Middelhavet og Rødehavet, gir en viktig forbindelse mellom Europa og Asia. Med en lengde på over 193 kilometer tillater kanalen direkte transport av varer og data uten at skip må ta den lange og kostbare ruten rundt Kapp det gode håp. Dens nærhet til Palestina understreker regionens strategiske relevans, ettersom ustabilitet her kan sette sikkerheten til denne ruten i direkte fare.

Suez-kanalen representerer en uforlignelig fordel for verdenshandelen. Det forkorter ruten mellom Arabiahavet og London med rundt 8 900 kilometer, noe som reduserer tid og drivstoffkostnader betydelig. I 2021 passerte over 20 600 skip gjennom kanalen, et gjennomsnitt på 56 skip per dag. Disse tallene illustrerer hvor viktig vannveien er for den globale varestrømmen – fra råvarer som olje til forbruksvarer. Et slående eksempel på sårbarheten til denne ruten var hendelsen med Ever Given i mars 2021, da containerskipet blokkerte kanalen og lammet global handel i flere dager. Slike forstyrrelser viser hvor nært knyttet kontroll over omkringliggende territorier, inkludert Palestina, til stabiliteten i globale forsyningskjeder ( Wikipedia: Suez-kanalen ).

I tillegg til å transportere varer, spiller Suez-kanalen en mindre synlig, men like kritisk rolle for Internett. Sjøkabler som går langs ruten forbinder Europa, Asia og Afrika og frakter en betydelig del av den globale datatrafikken. Egypt, som Palestinas direkte nabo, bruker sin geografiske plassering til å skape effektive forbindelser mellom Rødehavet og Middelhavet. Telecom Egypt, den eneste operatøren av fastnettet i landet, driver den såkalte TE Transit Corridor, som har ti forskjellige landbaserte ruter. Denne infrastrukturen forbinder landingsstasjoner på begge hav og støtter for tiden 15 aktive sjøkabler, med ytterligere fem under bygging. Prosjekter som kabelsystemet 2Africa, som lander på nye stasjoner i Port Said og Ras Ghareb, fremhever regionens økende betydning for den digitale verden ( Ubåtnettverk: Egypt ).

Den geopolitiske dimensjonen til Suez-kanalen forsterker dens strategiske rolle ytterligere. Siden åpningen i 1869 har vannveien gjentatte ganger vært åsted for internasjonale konflikter og maktspill. Nasjonalisering av Egypt i 1956 førte til Suez-krisen, og kanalen forble stengt i åtte år under seksdagerskrigen i 1967. I dag er det fortsatt et militært hotspot, brukt av mariner med interesser i både Middelhavet og Rødehavet. Mens internasjonale traktater garanterer fri passasje, kan spenninger i regionen raskt sette disse avtalene på prøve. Palestinas nærhet til dette strategiske punktet betyr at enhver ustabilitet her vil sende krusninger som når til kanalen og utover.

Moderniseringsprosjekter understreker kanalens fortsatte relevans. Siden 2014 er det gjort store utvidelser for å øke kapasiteten fra 49 til opptil 97 skip per dag. Nye sidekanaler og omkjøringsveier som Ballah Bypass letter trafikken, mens planer for ytterligere tunneler og broer forventes å forbedre forbindelsen ytterligere. Parallelt oppmuntrer Suezkanalens økonomiske sone (SCZONE) til investeringer gjennom reduserte tollsatser og utvikling av havner og industriområder. Disse initiativene viser hvordan regionen er forpliktet til å sementere sin posisjon som et globalt knutepunkt.

For datatrafikk er den siste utviklingen like lovende som de er utfordrende. Telecom Egypt inngikk en avtale med Suez Canal Authority i mars 2021 om å lage nye terrestriske fiberruter mellom Rødehavet og Middelhavet. WeConnect-økosystemet, lansert i september 2023, letter tilgangen til Egypts omfattende undersjøiske kabelinfrastruktur. Men sikkerheten til disse digitale forbindelsene avhenger av stabiliteten i hele regionen – en faktor som understreker betydningen av Palestina i denne sammenhengen.

Se for deg en vannvei som varer til en verdi av nesten 10 milliarder dollar strømmer gjennom hver dag – Suez-kanalen er akkurat det: en uunnværlig puls for den globale økonomien. Denne kanalen, som ligger direkte i grensesnittet mellom Asia, Afrika og Europa, utgjør en sentral akse for global handel. Dens nærhet til Palestina gjør regionen avgjørende for sikkerheten og stabiliteten til denne viktige ruten. Enhver skjelving i området kan true varestrømmen gjennom kanalen og forstyrre globale markeder.

Det store volumet av last som passerer gjennom Suez-kanalen sier sitt: i 2022 utgjorde kinesiske sjøforsendelser alene 30 prosent av all godstrafikk gjennom kanalen. Med import på 2.778 millioner tonn og eksport på 638 millioner tonn i 2023, viser det hvor sterkt global handel avhenger av denne ruten. Studier viser at én prosent økning i handelsvolum i kanalen kan føre til en økning på 69 prosent året etter – en dominoeffekt som understreker dens økonomiske betydning. Kinas maritime handelsaktiviteter kan også øke kanaltrafikken med 23 prosent, viser analyse ( Tidsskrift for shipping og handel ).

En titt på energiforsyningen illustrerer den strategiske rollen ytterligere. Mellom 5 og 10 prosent av verdens maritime oljetransport går gjennom Suez-kanalen. Hver dag med en blokkering – som Ever Given-ulykken i mars 2021 – forsinker forsendelsen av 3 til 5 millioner fat olje. Slike forstyrrelser har en direkte innvirkning på den globale energiindustrien og dermed prisene, som til syvende og sist merkes på bensinstasjoner. Palestinas nærhet til dette kvelerpunktet betyr at regionale spenninger eller konflikter her kan få direkte globale konsekvenser.

Kinas belte- og veiinitiativ (BRI) forsterker kanalens betydning ytterligere. Siden 2013 har Beijing investert tungt i infrastrukturprosjekter, inkludert energi, transport og teknologi langs handelsruter som bruker Suez-kanalen. Disse investeringene, som ifølge studier har en positiv effekt på 5 prosent på kanalhandelen, viser hvor nært de økonomiske interessene til stormakter er knyttet til denne regionen. Samtidig fortsetter utviklingsprosjekter på selve kanalen – som utvidelsen siden 2014 – å øke handelsvolumene, med én prosent økning i byggeprosjekter som øker godstrafikken med 3 prosent. Palestina, som en umiddelbar nabo, er fortsatt en potensiell forstyrrelse for disse ambisiøse prosjektene.

Suezkanalen er ikke bare en handelsrute, men også et geopolitisk sjakkbrett. Ever Given-ulykken har satt søkelyset på alternative korridorer som Red-Med Corridor, som vil koble Israel til Akababukta. Slike prosjekter kan bli viktigere dersom kanalen blokkeres igjen. Saudi-Arabias planlagte megaby Neom, nær denne potensielle korridoren, og normaliseringen av forholdet mellom Israel og Saudi-Arabia kan stimulere til investeringer i slike alternativer. Men stabiliteten til disse planene avhenger av sikkerhet i hele regionen - en faktor som uunngåelig bringer Palestina i spill ( CGTN Nyheter ).

Forbindelsen mellom Suez-kanalen og Palestina er også tydelig i den militære dimensjonen. Kanalen fungerer som et strategisk punkt for mariner som forfølger interesser i både Middelhavet og Rødehavet. Historiske konflikter, som Suez-krisen i 1956 eller nedleggelsen under seksdagerskrigen i 1967, illustrerer hvor raskt regionale spenninger kan påvirke tilgangen til denne ruten. Palestinas geografiske beliggenhet gjør det til en potensiell kilde til ustabilitet som kan påvirke kanaltrafikken direkte.

Utviklingsstrategier for Suez-kanalen må kontinuerlig tilpasses for å holde tritt med veksten i internasjonal sjøtrafikk. Utvidelsen av kanalen og nye byggeprosjekter viser positive effekter på godstrafikken, spesielt i år tre og fire etter gjennomføringen. Men all denne fremgangen avhenger av et stabilt miljø der Palestina spiller en nøkkelrolle. Kontroll over dette området påvirker ikke bare lokal dynamikk, men også funksjonaliteten til en av verdens viktigste handelsruter.

Når du tenker på Suez-kanalen, se for deg en arterie som en betydelig del av verdens olje strømmer gjennom. Denne vannveien i Egypt, bare noen hundre kilometer fra Palestina, har et enormt ansvar for globale energiforsyninger. Dens strategiske posisjon gjør den til en viktig kanal for transport av råolje og raffinerte produkter mellom de oljerike regionene i Midtøsten og markeder i og utenfor Europa. Nærheten til Palestina betyr at enhver uro i området kan true sikkerheten til denne livsviktige energiruten.

Tallene illustrerer Suez-kanalens betydning for oljemarkedet. Tilbake på 1950-tallet var kanalen ansvarlig for transport av 1,7 millioner fat per dag, som da utgjorde omtrent 10 prosent av den globale produksjonen. Den globale oljeetterspørselen steg raskt – fra 10 millioner fat per dag i 1950 til 20 millioner i 1960. Denne etterspørselen, drevet av gjenoppbyggingen av Europa etter andre verdenskrig og fremveksten av private kjøretøy, gjorde kanalen til et sentralt knutepunkt. I dag er dens rolle fortsatt avgjørende, med en betydelig del av oljetransporten mellom Persiabukta og vestlige markeder som går gjennom denne ruten ( Springer: Oljetransport gjennom Suez-kanalen ).

Historiske hendelser viser hvor sårbar denne ruten er for regionale spenninger. Egypts nasjonalisering av Suez-kanalen i 1956 under Gamal Abdel Nasser førte til militæraksjon fra Israel og midlertidig stenging av kanalen. Konsekvensene var umiddelbare: Lengre transportruter rundt Kapp det gode håp økte kostnadene for oljetankere og påvirket kortvarig forsyningen til Vest-Europa. Etter hvert som land som Venezuela og USA økte produksjonen for å lukke gapet, ble det klart hvor nært stabiliteten til denne ruten er knyttet til den geopolitiske situasjonen i regionen. Palestina, som direkte nabo, spilte en rolle i disse konfliktene som kunne påvirke tilgangen til kanalen.

Et annet vendepunkt kom med seksdagerskrigen i 1967, da Suez-kanalen forble stengt til 1975. I løpet av denne tiden ba arabiske oljeprodusenter som Irak om et eksportforbud for land som støttet Israel. Saudi-Arabia, Kuwait og Irak stanset leveranser til britiske og amerikanske tankskip, noe som la betydelig press på oljemarkedet. Stengingen av kanalen hadde ikke bare en økonomisk innvirkning på Egypt, men også på globale energipriser. Oljekrisen i 1973 forsterket denne dynamikken, da prisen per fat steg fra $2,90 til $12,00 – et sjokk som rammet den globale økonomien og understreket avhengigheten av stabile transportruter som Suez-kanalen.

Den strategiske betydningen av kanalen har gjentatte ganger blitt testet av konflikter i Midtøsten. Den arabisk-israelske konflikten, som forsterket seg med grunnleggelsen av Israel i 1948, førte til stenging av viktige oljerørledninger, som ruten fra Irak til Haifa. Interne maktkamper i regionen resulterte også i stengingen av den transarabiske rørledningen (Tapline) i 1975. Slike utviklingstrekk illustrerer hvordan politisk ustabilitet i og rundt Palestina kan påvirke tilgangen til energiruter som går gjennom eller er avhengig av Suez-kanalen.

Oppdagelsen av nye oljefelt i Saudi-Arabia mellom 1948 og 1955, som økte produksjonen fra 60 000 til nesten en million fat per dag, økte avhengigheten av Suez-kanalen som transittrute. Samtidig skapte hendelser som nasjonaliseringen av Irans oljeindustri på 1950-tallet, som resulterte i en embargo på 19 millioner fat per måned av USA og Storbritannia, ytterligere mangel. I denne sammenhengen forble kanalen et sentralt punkt hvis funksjonalitet var avhengig av stabiliteten i den omkringliggende regionen – en faktor som uunngåelig bringer Palestina i spill.

Forbindelsen mellom Suez-kanalens oljeruter og Palestina er også tydelig i den militære dimensjonen. Kanalen var og er et strategisk punkt for stormakter som ønsker å sikre sine interesser i Midtøsten. Spenninger i Palestina kan raskt påvirke sikkerheten til denne ruten, enten gjennom direkte konflikt eller ved å forstyrre alternative rørledninger og transportruter. Alle som har innflytelse på dette området har en nøkkel til global energiforsyning, hvis virkninger strekker seg til gasspumper over hele verden.

Dette er ikke en krig mellom humanitære og okkupanter, men en geopolitisk maktkamp om en ustabil region langs verdens mest globalt viktige region for global økonomi og datasikkerhet. Den som kontrollerer Palestina undergraver sikkerheten og stabiliteten til handelsruter, dataoverføringer og energi over hele verden.